Select Page

Hvem kan tilby romferier?

Planeten vår er delt inn i land og regioner. Det fem kontinentene er omgitt av hav på alle kanter og polene markere ytterpunktene på kloden hvor miljøet er minst gjestmildt. Men verdensrommet er både uendelig og ikke gjenstand for noens herredømme. Så hvor er det man drar når man drar på romtur.

Verdensrommet ses på som internasjonalt farvann, og derfor er det ingen som kan hevde sin enerett. Heller ikke månen eies av noen, men heller er en del av verdensarven. Likevel er det ikke alle som er enige i denne Måne-avtalen, og derfor ikke vil skrive under dokumentene. Dette er også nasjoner som tradisjonelt sett har vært aktive i romfarten.

Selv om amerikanerne besøkte månen første gang i 1969, og siste gang i 72, kan ikke de uten videre ta enerett i månen. Det blir også vanskelig å skulle fordele månen på de ulike nasjonene. Det samme gjelder de andre planetene. Mange av dem vil uansett være umulig for mennesker å lande på, enten fordi de er kjempeplaneter bestående av gasser, eller har et så ugjestmildt miljø at de ville omkommet før de hadde landet.

Men det finnes andre planeter som har en mulighet for å bli befolket, nemlig Mars. Dersom man får til å skape en atmosfære med såkalt ”geoengineering”, kan planeten kanskje kunne være hjemsted for nye generasjoner. Og mest sannsynlig være vert for romturisme i fremtiden.

Vil man da skape et mars-språk, eller vil det være en blanding av de mest vanlige språkene på jorden? Da vil engelsk, spansk og kinesisk dominere. Vil man kolonisere planeten likt med folk fra alle land, eller vil det være for spesielt rike eller begavede som får reise?

Det er nesten umulig å spå, selv om det historisk sett ikke er noe som tyder på at nasjonene skal bli enige.

Hvordan kan romturisme bli populært?

Jo flere tester og romferder som blir foretatt, jo mer oppmerksomhet vil også romturisme få i fremtiden. Men det viktigste virkemiddelet er helt sikkert prisen for romturisme. Det er helt sikkert nok av folk som vil se verden fra rommet, eller lande på en annen planet. Derfor må prisene ned. For å få prisene ned, må man skape et system som kan brukes om igjen og som ikke krever enorme mengder energi.

Det er mye forskning på romfart, og noen ønsker til og med å lage en heis som går ut til det kalde ytre rom. Ved å forske på blant annet nanoteknologi, kan man lage super-lette materialer som tåler kolossale krefter. Med denne heisen vil man komme nesten en firedel av distansen til månen, og dermed være langt ute fra jordens gravitasjonsfelt.

Mange vil helt sikkert prøve romturisme dersom det blir vanlig, men det avhenger også av at systemene er sikre. Derfor tar alle som driver med romfart, sikkerheten alvorlig. Ulykker som Challenger og Colombia-ulykkene er ting som setter romfart mange år tilbake. Det er de store kreftene kombinert med ekstreme temperaturforskjeller som ofte er et problem. Den nye teknologien vil gjøre kvantesprang med sine nyvinninger for romturisme og romfarten generelt.

Det tredje aspektet som er viktig for romturisme er om man klarer å holde freden ved like på jorden. Det har sjelden vært dystrere utsikter for verdensfreden, noe man ser i mediene stadig vekk. Dersom romturisme skal bli en realitet, må derfor stormaktene i verden gå sammen for nye fredsavtaler, og ikke gjøre som noen nasjoner, å ruste opp og endre loven for å gå til krig. Når alt kommer til alt, er det mye som skal klaffe for at romturisme blir noe folk kan oppleve i fremtiden.