Select Page

Medisinske problemer som vil møte romturister

Foreløpig begrenser romturismen seg til korte besøk til en romstasjon. I rommet er menneske helt avhengig av et kunstig miljø. Rommet er ekstremt fiendtlig for levende organismer. Selv svært kort eksponering for miljøer uten jordens atmosfære vil være fatal.

Forskning

Det har pågått forskning i flere tiår nå for å studere de medisinske konsekvensene av å befinne seg i vektløs tilstand i simulerte jordiske miljøer. Vi vet at lengre opphold i vektløs tilstand gjør at kroppen prøver å tilpasse seg de nye omgivelsene. En effekt er at menneske mister benmasse, noe som innebærer skrøpeligere skjelett.

Mangel på tyngdekraft fører også til at kroppsvæskene fordeler seg annerledes enn på jorden. Større del av væskene samler seg i hodet og overkroppen. Dessuten vil kroppen over tid bli lengere. Det er målt nærmere 7 cm forlengelse av kroppen hos de astronautene som har oppholdt seg lengst i vektløs tilstand.

Ingen av disse endringene medfører vesentlige problemer så lenge man oppholder seg i vektløs tilstand, men kroppen trenger tid til å tilpasse seg tyngdekraften på nytt. På samme måte som dykkere som i lengere tid har vært utsatt for høyere trykk enn på jordoverflaten, trenger astronauter en «dekompresjonsfase». Ved tilbakekomst til jorden må man derfor igjennom en tilvennings fase.

Ingen av disse tingene har noen betydning så lenge romturismen begrenser seg til korte besøk i rommet.

Kosmisk stråling

En av de største farene er kosmisk stråling. Jo lengre man befinner seg utenfor jordens beskyttende magnetfelt jo større er risikoen, men selv korte besøk kan medføre betydelig fare. Utbrudd på solen kan sende strålingsdoser som kan medføre varige skader og i verste tilfelle kan medføre tidlig død. Det er gjort betydelige framskritt for å forutsi når slike utbrudd skjer, men som med været på jorden har slike forutsigelser sine klare begrensninger. Man kan oppnå skjerming mot stråling, men det vil ha en kostnad. Skjerming forutsetter tunge materialer som er kostbare å transportere ut i rommet. En av de mest lovende forsøkene går ut på å omgi oppholdsrommene i romstasjoner med vann. Dette er et stoff en trenger og som gir betydelig skjerming mot strålingsskader. Ved framtidige reiser til Mars for ikke å snakke om opphold over lengre tid, vil dette utgjøre et betydelig helseproblem.

Mindre farlig, men for noen svært ubehagelig er rom syke. Kroppens balanseorganer i det indre øret blir påvirket av vektløshet. Konsekvensen er kvalme og manglende orienteringsevne. I mer alvorlige tilfeller svimmelhet og besvimelser. Som med bilsyke og sjøsyke har det vist seg at folk har svært ulik toleranse for denne påvirkningen, men de for de fleste forsvinner ubehaget etter kort tid.

Akutt sykdom eller skade

En spesiell utfordring er forekomst av akutt sykdom eller skade. Så lenge oppholdet er begrenset til timer og dager vil dette langt på vei kunne forebygges, men jo lengre opphold jo større risiko. Romforskningen har ført til en rivende utvikling av telemedisin. Dette innebærer at fagfolk på jorden overvåker kroppen til folk med utstyr som sender signaler til jorden og at fagfolk i prinsippet kan gjennomføre medisinske prosedyrer via roboter. På jorden er kompliserte kirurgiske inngrep gjennomført at leger som befinner seg i en annen verdensdel enn pasienten. Tilgangen på medisiner og medisinsk utstyr om bord en romstasjon vil imidlertid være begrenset. Ved lengre opphold og reiser vil problemene øke og kunne utgjøre en reell fare.

Et annet problem som en så vidt har begynt å studere er utviklingen av superbugs. Det vil si bakterier og mikrober som har tilpasset seg livet i en romstasjon og som ikke uten videre lar seg behandle med medisiner som virker effektivt på jorden.

Trolig er dette bare begynnelsen på det nye faget rom-medisin.