Romstasjoner – opphold i rommet
Det meste som planlegges av romturisme er de sub-orbitale turene som går innenfor en viss grense fra jordens overflate. Det vil si oppskyting til verdensrommet for så å returnere nesten umiddelbart. Romturismen får en ny dimensjon når man blir skutt opp til en romstasjon som går i kretsløp rundt jorden.
Oppholdet kan bli lengere og opplevelsene flere, men det innebærer også nye utfordringer så vel tekniske som organisatoriske. En utfordring er kommunikasjon, turister vil gjerne ha god kommunikasjon med omverden, Internett og mobildeking er viktig på ferie. Turister forlanger å få surfe på nettet for å lese nettaviser, eller bruke norske bettingsider for å tilfredstille trangen for underholdning.
Saljut 1-7
De første romstasjonene Saljut 1-7 var mindre enn dagens romferger. Større romstasjoner blir skutt opp som moduler og satt sammen i rommet. Til nå har romstasjoner blitt styrtet inn i atmosfæren og blitt brent opp etter bruk. Romstasjoner er som regel vesentlig mindre enn romfartøyer som brukes for å transportere mennesker og utstyr opp og ned.
Alle romstasjoner har hittil kretset i bane rundt Jorden i en avstand på 300 til 450 km. For å opprettholde et stabilt kretsløp må romstasjonen ha en fart hvor sentrifugal kreftene motvirker jordens tyngdekraft.
Historiens første romstasjon den sovjetiske Saljut 1 ble skutt opp i 1971. I alt ble det skutt opp syv slike romstasjoner. Alle var små, på størrelse med store busser. Disse fikk imidlertid stor betydning for videreutvikling av romstasjons-teknologi også i Vesten.
Amerikanernes første romstasjon Skylab, ble skutt opp to år senere. Den var imidlertid betydelig større en Saljut stasjonene, men ble fortsatt skutt opp i ett stykke. Skylab avsluttet sin virksomhet i 1979 og ble i hovedsak brent opp i atmosfæren før restene falt ned på ubebodde steder på jorden.
Syv moduler i perioden 1986 til 1996
Sovjet skjøt opp i alt syv moduler i perioden 1986 til 1996. Disse ble satt sammen i rommet til romstasjonen til Mir. Mir ble kontrollert brent opp i atmosfæren i 2001, Da hadde den hatt besøk av både sovjetiske, senere russiske, og amerikanske rompiloter etter at det var montert en modul for å kunne koble til den amerikanske romferjen. Mir var den første romstasjonen som hadde besøk av en betalende gjest, journalisten Akiyama i 1990. Erfaringene fra Mir fikk senere stor betydning ved byggingen av den internasjonale romstasjonen ISS.
Det er ikke bare Sovjet og USA som bygde romstasjoner. ESA, den europeiske romfarts organisasjon fikk bygd romstasjonen Spacelab. Denne ble imidlertid aldri skutt opp som selvstendig romstasjon, men erfaringene utgjorde et viktig bidrag i det senere samarbeidet om ISS
USA arbeidet også med nye romstasjoner som ble skrinlagt da samarbeidet om ISS kom i gang.
ISS
ISS er den største romstasjonen til nå der den kretser rundt jorden i 27 000 km i timen vel 400 km fra jordoverflaten. Den første ISS-modulen ble skutt opp i november 1998. Foreløpig er det planlagt å bruke stasjonen fram til 2024. Stasjonen er et resultat av et samarbeid mellom USA, Canada, Russland, Japan, Europa og Brasil. ISS har vært under bygging helt siden den første modulen ble skutt opp. Modulene er skutt opp av både amerikanske og russiske raketter. Ferdig utbygget skal ISS etter de opprinnelige planene ha en vekt på 450 tonn i bane. ISS har vært bemannet het siden år 2000. I perioden 2001 til 2009 besøkte syv romturister stasjonen
I tillegg til ISS er det bare Kina som har en romstasjon opp nå. Tiangong 1 har plass til tre personer, men har kommet ut av kontroll og ventes å styrte i år. Den er likevel bare første romstasjon i en serie planlagte oppskytinger med sikte på en fullskala romstasjon i 2020.
Når det gjelder romturisme peker romstasjonsutvikling fram mot etablering av romhoteller, romstasjoner som er spesielt tilpasset turistenes behov. I Stanley Kubricks film En romodysse, fra 1968, kan man se hvordan man kan tenke seg et slikt hotell som et enormt hjul som spinner langsomt i rommet for å skape en kunstig tyngdekraft.
