Romturisme – Et ledd i en større plan?
Man kan spørre seg hvorfor romforskningen har stått i stampe i så lang tid. Det er tross alt snart 50 år siden mennesket landet på månen, og den teknologiske utviklingen har vært enorm siden den gang.
Man må i den sammenheng forstå mekanismene i samfunnet og verden for øvrig. Det en igjen felles konsensus om at det å erobre verdensrommet er den viktigste saken for menneskeheten. Hvert fall ikke når man har så mange andre utfordringer som man står ovenfor i verden. Krig, sult, katastrofer, fordeling av ressurser, fordeling av goder, maktbalanse, sykdom og epidemier, infrastruktur, samfunn, velferd også videre er stikkord i denne sammenheng.
Det er heller ingen konsensus over hvor mye penger som skal settes av til slik forskning og utvikling, og mye er basert på statlige midler, giverglede og dugnadsånd.
Det vil heller ikke ha noe for seg å reise til månen, uten å ha noen overordnet plan over hvorfor man reiser til månen. Det er vel en av de største grunnene til at man ikke reiser til månen stadig vekk.
Men man kan tenke at romturisme vil gjøre reiser til det nære verdensrommet mye mer vanlig i tiden som kommer. Den største grunnen til det er for at det er blitt mulig å gjennomføre slike reiser mye sikrere og til en pris som gjør det aktuelt for mange mennesker. Foreløpig er det for dyrt for folk flest, men på sikt kan det ta seg opp.
Romturisme kan også ses i sammenheng med videre utforskning av verdensrommet.
Verdensrommet er i vår forstand uendelig, og bare det å skulle reise til utkanten av vårt eget solsystem, vil ta oss lang tid. Men solsystemet er bare en bitte liten del i en stor galakse kalt Melkeveien, som er en av mange hundre, tusen eller milliarder milliarder av andre galakser der ute. Omfanget er det ingen som nøyaktig kan si, men at det kanskje er et spørsmål vi aldri kommer til å få svar på, er mulig.
Derfor er det mange som gjerne vil finne ut mer om både solsystemet, galaksen og universet. Er det slik at vi kan skape et miljø på Mars, slik at mennesker kan bo der? Kan vi bo på en av Jupiters måner, eller er forholdene der for ekstreme? Kan vi utnytte ressursene vi finner på andre planeter eller måner?
Noe av grunnen for at vi må tenke slik, er blant annet fordi vi over-forbruker vår egen planet. Vi er i ferd med å ødelegge grunnlaget for liv, ved å demme opp, høste inn, forsure hav, og ødelegge det biologiske grunnlaget for en mangfoldig verden.
Romturisme kan være en del av en større plan. Kan vi gjøre reiser i den nære sfæren rundt planet til en normal, til noe de fleste kan gjøre? Kan vi befolke en planet, og på den måten avlaste vår egen planet? Kan vi få til et fruktbart landbruk på en annen planet, og kan vi selv bo der? Kan vi bruke de andre planetene som springbrett til å nå lenger ut, utenfor rekkevidde og oppdage nye muligheter?
Mennesket er i så måte en oppdager, en som søker nye utfordringer og nytt land. Romturismen vil kunne gjøre disse drømmene og driftene mulig. Det er bare å vente å se hva som vil skje, for i nær framtid ventes det romturisme både til de orbitale romstasjonene og rundreise rundt månen. Lev, vær våken og man vil snart finne ut av om det er grunnlag for romturismen.
