Romturisme i dag og i morgen
Turisme kjennetegnes ved at reisen og oppholdet er et mål i seg selv. Virksomhet hvor reisen og oppholdet først og fremst tjener andre formål slik som arbeid eller forskning kaller vi ikke turisme. I den forstand har romturismen i strengt tatt ikke startet ennå, selv om noen få mennesker har kjøpt seg en snartur i verdensrommet eller et kort opphold på en romstasjon bare for de har råd til det.
Kostnader og risiko
De viktigste begrensningene i dag er kostnadene og risikoen. Kostnadene er så store at bare et fåtall har råd selv om det skulle være mulig. En typisk reise til romstasjonen koster mellom 20 og 40 millioner dollar. Til tross for den galaktiske prisen, er det ventelister for å få kjøpt billett til romstasjonen ISS. I tillegg til rent økonomiske kostnader, krever en tur i rommet både fysiske og mentale forberedelser som begrenser hvem som er aktuelle for slike turer. Selv om risikoen er betydelig redusert de senere årene, er romturisme fortsatt «risikosport» hvor sannsynligheten for fatale ulykker er betydelig.
Tar vi utgangspunkt i hva vi vet i dag, vil romturisme i overskuelig fremtid begrense seg til korte opphold i verdensrommet eller korte opphold på en romstasjon. I hovedsak er det to typer aktører i markedet. På den ene siden, det russiske Roscosmos som mot betaling sender personer for korte opphold på romstasjonen ISS. Men andre private aktører som Virgin Galactic, SpaceX og Boing, vil også sende mennesker på korte turer til verdensrommet.
Etter hvert som kostnadene og risikoen reduseres, kan man tenke seg at det blir opprettet et «romhotell», hvor rike og eventyrlystne kan få oppholde seg i kortere tid. Dette forutsetter utvikling av en infrastruktur og organisasjon som ikke finnes i dag. Uansett vil denne turismen forutsette opphold i kunstig skapte miljøer. Et neste skritt kan bli muligheten for å bevege seg i rommet utenfor romstasjonen. Alt dette er ting som allerede er mulig i dag. Det er derfor rimelig å anta at denne type virksomhet gradvis vil bli tilgjengelig for stadig flere. Et viktig argument for en slik utvikling, er at turismen vil være med å finansiere annen virksomhet. Allerede i dag gir den begrensede romturismen betydelige bidrag til romforskningen
Månehotell eller Marshotell
Hvis eller når man blir i stand til å opprette bosetninger på Månen eller Mars, vil dette gi nye muligheter for både romturisme og andre reiser i verden. Trolig vil et opphold på et Månehotell eller Marshotell være ennå mer attraktive enn korte besøk i verdensrommet da en ikke bare vil oppleve vektløshet, en atmosfærefri himmel og jorden sett utenfra, men også en fremmed natur. Det er ikke vanskelig å tenke seg utflukter med en «månebil» eller «marsbil». Selv om utviklingen går fort vil dette neppe bli mulig før om en generasjon eller to.
Romturisme ut over dette kan tenkes å gå i forskjellige retninger. En vei er opprettelse av nye kunstige miljøer på fjernere himmellegemer, miljøer som gjør det mulig for mennesker å oppholde seg der over lengere tid, men både reisetid og kostnader blir formidable med den teknologi vi kjenner til i dag. Trolig vil det forutsetter helt andre transportmåter enn drivstoffdrevne raketter.
En annen form for turisme som vi begynner å ane konturene av er reiser uten at man fysisk forlater jorden. Etter hvert som teknologien gjør det mulig å frigjøre vårt sanseapparat fra kroppen i stadig større grad og overføre sanseinntrykk til hjernen elektronisk, åpner det seg muligheter for å sende sonder ut i verdensrommet som sender sanseinntrykk tilbake til oss. Utviklingen av VR, Virtual Realty, skjer ”med lysets hastighet”. Filmer som Matrix og Avatar er foreløpig science fiction, men antyder en virkelighet som trolig er nærmere realisering enn muligheten for å sende mennesker på lengere turer i verdensrommet.
