Select Page

Fra science fiction til virkelighet

Så langt tilbake som vi kjenner til har menneskene undret seg over hva har vært der ute blant sol, måne og stjerner. For mange har det vært gudenes bolig. Hos de gamle grekere kunne enkelte mennesker bli hedret med sitt eget stjernebilde. Eventyr og sagn kunne handle om besøk fra eller til andre verdener. Med de teknologiske framskrittene på 17. og 18. hundretallet fikk fantasien ny næring. Jules Verne og H.G Wells regnes som to av sjangerens fedre. Begge har de skrevet historier om reisen til månen og andre fantastiske fortellinger.

Science fiction sjangerens popularitet kan tas som et tegn på menneskenes fasinasjon for reise i rommet og besøk til og fra andre verdener. Filmindustrien oppdaget snart markedet for romreiser. Serier som Star Trek og Star Wars har blitt kjempesuksesser, bare for å nevne noen.

Ettersom mye av science fiction er fantasier bygd på teknologiske muligheter opplever en ikke sjelden at gårsdagens fantasier er dagens realiteter. Det er derfor ikke alltid lett å skille mellom science fiction og vitenskap. Da Konstantin Tsiolkovskij allerede på slutten av 18. hundretallet la fram teorier om rakettdrift og reiser i verdensrommet ble han ikke tatt alvorlig av sin vitenskapelige samtid. Stort bedre gikk det ikke med Robert Goddard noen år senere, som levde og åndet for rakettforskning. Mange mener derfor at romalderen først tok til 3. oktober 1942, da Tyskland sendte opp sin første rakett som sener ble utviklet til de fryktede V våpnene. Kunnskap og teknologi herfra ble avgjørende både for amerikansk og sovjetisk romforskning.

Laika

Det første levende vesenet, hunden Laika, ble sendt ut i rommet 3. november 1957 og det første menneske som kom levende tilbake fra en tur i rommet var Gagarin 12. oktober 1961. Disse første turene varte bare noen minutter.

Siden da har romreiser bokstavelig talt skutt fart. Per i dag har 12 mennesker satt sin fot på vår måne. Flere romstasjoner har vært bemannet over lengre tid. Den internasjonale romstasjonen har vært kontinuerlig bemannet siden år 2000.

Romstasjonen er altfor stor til å kunne fraktes opp i et stykke. Den har derfor vært under konstruksjon i mange år. Stadig nye moduler kobles sammen i rommet etter å ha blitt skutt opp fra jorden. Sammenlagt har enkeltpersoner oppholdt seg i rommet i flere år, mens det lengste enkeltopphold er på om lag ett år. Opphold i romstasjonen er nødvendige forberedelser til bemannede ferder til Mars og eventuelt permanente opphold på Månen eller Mars. Foreløpig har menneskene så vidt forlatt jordens overflate og satt seg som mål å reise til vår nærmeste planet, men den første ubemannede sonden er i ferd med å forlate vårt solsystem samtidig som utforskning av solsystemets planeter og deres måner øker i omfang. Allerede i dag er mye realitet som for snaut en generasjon siden var science fiction.

All turisme har begynt med fasinasjon for det ukjente. Myter og sagn skapes i påvente av at teknologien gjør det mulig å foreta reisen. Også reiser på eller under jordens overflate har vært avhengig av teknologiske framskritt ikke minst i transportsektoren. De første oppdagerne har gjerne vært eventyrlystne med vitenskapelig begrunnede oppdrag. Reiser i rommet stiller menneskene overfor mer komplekse teknologiske utfordringer enn noen reise på jorden har gjort. Romreiser er fortsatt i sin spede begynnelse, mange problemer er fortsatt uløst, men all erfaring tilsier at langsomt, men sikker vil reiser ble mer vanlig og tilgjengelig også for personer som ikke er knyttet til en romfartsorganisasjon.

De første «turistene» har allerede besøkt romstasjonen, mens store økonomiske ressurser og interesser er knyttet til utviklingen av kommersielle romreiser. Det er derfor god grunn til å anta at gårsdagens science fiction kan bli nå dagens realitet.