Velg en side

Organisering av romturisme – Space Adventure Company

Så langt har organisering av romturisme bestått i et internasjonalt samarbeid, først og fremst mellom amerikanske myndigheter og selskaper hvorav NASA er det viktigste, europeiske myndigheter og selskaper i all hovedsak knyttet til ESA og de russiske romfartsmyndighetene og selskaper knyttet til Roscosmos. I tillegg har både India og Kina egne romprogram. Romturisme involverer dermed svært mange aktører i et internasjonalt samarbeid, noe som er organisatorisk krevende.

Romturisme er først og fremst en privat virksomhet, men den forutsetter samarbeid inklusiv kompetanseoverføring fra statlige organer og prosjekter. Romturisme omfatter produksjon av deler til raketter og romskip, organisasjoner som kan sette sammen delene, utprøving og testing, rombase for oppskyting og landing, markedsføring bestilling, utvelgelse og salg og treningsprogrammer bare for å nevne noen viktige aktører.

Space Adventure Company

Space Adventure Company organiserer ulike tjenester. En viktig forutsetning for romturisme er gjennomføring av treningsprogrammer. Ett opphold i rommet innebærer ekstrem fysisk og psykisk belastning. Etter som man er avhengig av kunstig, kontrollerte miljøer for å overleve i rommet forutsetter det grundig trening. Space Adventure Company organiserer treningsprogrammer av inntil et halvt års varighet. Her testetes potensielle deltakere fysisk og psykisk, og får opptrening i å håndtere alle praktiske problemer som er forbundet med å oppholde seg i vektløs tilstand i et kunstig miljø. Egne treningsprogrammer utvikles for spaserturer i rommet. Etter hvert som tilbudene utvikles må nye treningsprogram utvikles og gjennomføres.

I tillegg formidler Space Adventure vekløshetsopplevelser. Dette kan skje ved såkalte sub-orbitale tjenester. Det vil si oppskyting til om lag 100 km høyde, men uten at man går inn i en bane rundt jorden, eller oppskyting til kapsler eller romstasjoner som går i bane rundt jorden. Andre tjenester som er planlagt er spaserturer i rommet såkalte Spacewalks og turer rundt og eventuelt til månene såkalte Future Lunar Missions. De to siste er programmer en kan melde seg på allerede nå uten at det foreligger noe operativt tilbud ennå.

ISS

Et godt eksempel på samarbeid i rommet som krever ekstremt god organisering er ISS, den internasjonale romstasjonen. Både USA og Sovjet hadde sine egne romstasjoner, og etter at Skylab og Mir hadde gjort tjenesten og var skrotet startet begge med nye romstasjonsprosjekter. Det ble fort klart at dette ble vesentlig dyrere enn antatt og at partene satt med kompatible kompetanser. I dag samarbeider USA (NASA), Russland (Roskosmos), Europa (ESA), Japan (JAXA), Canada (CSA) og Brasil om bygging og drift av romstasjonen. Når en tenker på at ESA igjen består av samarbeid mellom 22 land, og at en rekke land og bedrifter er assosierte medlemmer begynner en å få en anelse om kompleksiteten. Dette er land med ulike språk, målesystemer og organisasjonskulturer, likevel har man lykkes i å organisere samarbeidet med et minimum av misforståelser og konflikter.

Etter at det amerikanske romfergeprogrammet ble avsluttet har romstasjonen blitt betjent fra oppskytningsbasen Baikonur i Kasakhstan, som igjen er et samarbeid mellom Russland og Kasakhstan.

Romfart inklusiv romturisme er trolig det største og mest internasjonale prosjekt som eksisterer i dag. Det viser at det er mulig å få til praktiske løsninger og samarbeid til tross for politiske motsetninger og konflikter. Det har vært hevdet fra flere hold at en av de viktigste bivirkningene av

romprogram inklusiv romturisme er økt mellom menneskelig forståelse og oppbygging av gjensidig tillit over politiske skillelinjer. Fra rommet blir jordiske konflikter ubetydelige og jordkloden og menneskeheten framstår som en ubetydelig del i et uendelig univers.